Pole Pole

Nord i Tanzania, mellom Arusha og Mt. Kilimanjaro ligger Nkoaranga Hospital. Hospitalet ligger ca. 1400 m over havet ved foten av Mt. Meru. Det er 2 leger og 3 legeassistenter som arbeider på hospitalet, som er middelstort med ca. 50 sengeplasser. Hospitalet har utover dette en HIV klinikk, en isolasjonsavdeling for tuberkulose pasienter, en operasjonsstue, et laboratorium, en fødeavdeling, et kapell, en kirke og et apotek, hvor jeg hovedsakelig skal arbeide. Mine nye arbeidskammerater på apoteket er Stephanie (farmaceut), Carolyn og Mama Eunice (assistenter). Den første uken har vært intens, med masse nyt å sette seg inn i. Så og si hver dag har jeg vært i Arusha for å ordne alt fra resident VISA, kontrakt med arbeidsgiver i Tanzania til å få rundvisning i byen. Jeg er etterhånden rett fortrolig med hvor jeg finner de beste spise og ikke minst milkshakestedene. Alle på hospitalet har vært imøtekommende, vennlige og utrolig smilende. Jeg føler meg allerede hjemme her og med gode råd og tips fra Nina, den danske farmaceut som jeg skal avløse, klør jeg i fingrene etter å komme i gang med større og mindre prosjekter. En stor del av mitt arbeide i Tanzania foregår i samarbeide med MEMS (Mission for Essential Medical Supplies), en underorganisasjon av ELCT (Evangelical Lutheran Church in Tanzania), som er Farmaceuter uden Grænser Danmark sin samarbeidspartner i Tanzania. ELCT eier 20 hospitaler i Tanzania, herunder Nkoaranga Hospital. MEMS er et prosjekt som ble stiftet for å løse problemer relatert til legemiddeltransport i Tanzania. En mer tilgjengelig, pålitelig og mindre kostbar legemiddeltransport var ønsket. I forbindelse med kvalitetsøkning av legemiddeltransporten ønsker MEMS også at fokusere på utdannelse av apotekspersonellet innenfor IT, kommunikasjon og rasjonelt bruk av legemidler, samt kvalitetssikre legemidlene så vel som det medisinske utstyr.

Det første jeg tenkte da jeg gikk ut av flyet på Mt. Kilimanjaro lufthavn var duften, duften av Afrika. Det er en ubeskrivelig god duft som vekker gode minner fra tidligere reiser. Etter Nina, Tanya, en belgisk sykepleier, og Jacob, hospitalets chauffør, møtte meg i lufthavnen bar det hjem til Nkoaranga på mildt sagt ”humpedumpe” veier med rester av asfalt her og der. Nkoaranga Hospital stiller flere hus til rådighet for frivillige arbeidere. Jeg skal bo i ”the Big House”, som ligger rett ovenfor hospitalet, sammen med to andre jenter, Tanya og Christine, en canadisk jente som arbeider på det lokale barnehjem.
Barnehjemmet ligger så og si i bakhagen vår så hvis jeg ikke vekkes av ”kykkelikyyy” fra diverse haner som tripper rundt i området, vekkes jeg av skrik og skrål fra barna. ”The Big House” er BIG til Afrika å være med sine 2 etasjer, 4 soverom, spisestue, stue, kjøkken, veranda og til og med et lite rom til katten vår, Haya, som holder mus og rotter vekk.

Sittende på verandaen er det ikke lenger enn et par armlengder til både banan og appelsintrær, og busker med blomster i de vakreste farger. Det er regntid i Tanzania på denne tiden av året, så naturen er frisk og frodig. Når det regner er det som om en grå vegg dannes utenfor huset. Vi kan nesten ikke høre hva hverandre siger og heller ikke ”the bushbabies” som bor i andre etasje i huset. Regntiden bringer dog også med seg sporadiske strømavbrudd, som kan vare flere dager i strekk...


En gylden regel er.. When in Afrika take your time! ..så det prøver jeg og gjøre ;o)