fredag den 23. maj 2008

Chumba Cha Madawa


Dagen min starter kl. 6.30, hvor jeg står opp og tenner for varmtvannsbeholderen. Alt avhengig om det er strøm eller ei tar jeg meg en varm dusj en 30 minutter senere, og ikke lenge etter en stor kopp Mt. Kilimanjaro kaffe. Kl. 8 går jeg ned til sykehusområdet og inn i kirken, hvor det er gudstjeneste, på swahili!! – forstår stadig flere og flere ord, så 2-3 salmer med skingrende stemme om dagen er ikke så dumt språkmessig sett! Etter gudstjenesten er det rapport fra natten før fra skogsmennene, fra barnehjemmet og fra sykehuset. Under rapporten kan de ansatte komme med innspill eller spørsmål til behandling av pasientene. Dette er også tidspunktet hvor forskjellige emner kan diskuteres i plenum, som farge på ny sykehusuniform, innsamling til en ny kirke etc. Etter gudstjenesten hilser alle på hverandre. Jeg begynner etterhånden å få styr på de forskjellige hilsenene: jeg respekterer deg som er eldre, hvordan har du det i dag tidlig, hvordan våknet du opp, hvordan er det hjemme, hvordan har barna det osv. Å hilse på hverandre er viktig for tanzanianere. Ofte går de første par minutter av en samtale ut på å hilse på hverandre på ulike måter og spørre inn til familien og arbeid. Apoteket åpnes så i 9-tiden. De første timene er det ikke spesielt travelt så da får vi unna en masse småting som opprydning i hovedrommet, sortering av gårsdagens resepter, klargjøring av dagens varer samt litt sludder og sladder. De er fantastisk søte, de tre damene, eller dadas (sisters, som de insisterer på å kalde oss ;o) ), som jeg arbeider sammen med. De er veldig ivrige etter å lære computer og engelsk, samt å lære meg swahili. Vi ler mye i løpet av dagen, da jeg åpenbart forveksler en del ord, for eksempel fikk jeg sagt kald vagina i stedet for det er kaldt!! Hovedsakelig er det mine dadas som tar seg av selve dispenseringen og kundebehandlingen på apoteket. Jeg prøver kun å trå til med mitt gebrokne swahili hvis det er veldig travelt.

I 12-tiden er det tid for litt chai te og chapati i kantinen. Her spilles det på tv’n en blanding mellom afrikansk hip-hop og kristen rock. Very cool!

Hittil har jeg fokusert mye på å få i gang rutiner omkring bestilling av varer og oppfølgning av ordrer, kunnskap innenfor Excel samt generell orden og rutiner på apoteket og lageret. Andre prosjekter jeg er i gang med er å få fullstendig oversikt over all medisin som er utløpet på dato med tanke på destruksjon. For at kunne destruere medisin som er utløpet på dato skal man kunne fremvise en komplett liste over hva det er man ønsker at destruere. Så den siste uken har jeg gått igjennom diverse esker med medisin som er utløpet på dato, hvilket har vært langt fra en fornøyelse. Det er fryktelig mye donert medisin, som ikke kan/har blitt brukt! Det viste seg at inne på lagerrommet var det blitt dannet en maurtuve blant alle de gamle resepter og legemidler! Men nå er det ryddet opp og jeg har startet på det neste større prosjekt som omhandler counterfeit, hvilket er et ganske stort problem i utviklingsland. Her skal jeg, sammen med MEMS, underorganisasjonen av ELCT, utarbeide en masterplan for hvordan innrapportering av mulig counterfeit medisin skal foregå fra de sykehus som er under ELCT! Om et par uker skal Stephanie (lokale farmasøyten) og jeg også undervise til morgenmøte i kirken. Vi skal snakke om legemidler til injeksjon. Vi vil fokusere på hvordan man best bør oppløse og dosere disse, hvordan mengde legemiddel og konsentrasjon henger sammen og utdype forskjellen mellom intravenøs og intramuskulær, med hensyn til hvor mye sterilt vann der skal tilsettes.

Dagene suser avsted. Før jeg vet ordet av det er klokken 17 og det er på tide å lukke apoteket. Jeg må si at selv om jeg noen ganger kan bli litt frustrert så gleder jeg meg til hver dag. Arbeidet her er givende og utfordrende på en helt annen måte enn hjemme. Jeg får opplevd noen av livets grusomheter på sykehuset, og da føler jeg meg liten og hjelpesløs. Da er det deilig å kunne trekke seg litt tilbake til ”the big house”, ta det med ro og krysse fingrene for at det er strøm så jeg kan se på en romantisk amerikansk komedie om kvelden uten å tenke for meget!!

torsdag den 8. maj 2008

Peponi Resort

Etter noen intense uker med mye arbeid var det på tide med litt avkobling og SOL. Så i helgen som var dro Marlene (tysk jente som arbeider på barnehjemmet), Christine, Tanya og jeg til Peponi Resort. Et utrolig deilig og avslappende sted ved kysten mellom Tanga og Pangani, nord for Dar es Salaam. Bussen, som tok avsted kriminelt tidlig, var varm og overfylt. Den hadde dog en riktig morsom detalj! På frontruten var det klistret opp: ”Keep Coll Mr. Professional Driver in CONTROL”. Et meget velplassert klistremerke! Vel fremme ved Peponi Resort tok vi straks ned til stranden, og de neste 3 dagene beveget vi oss stort sett ikke annet en fra bungalow’n til stranden til restauranten og tilbake igjen. FANTASTISK DEILIG!! Fra bungalow’n hadde vi utsikt utover havet bak en ti-tals kokospalmer og flere lekne apekatter. NICE!! This is life! Det var herlig varmt, så nå kan man så smått endelig se at jeg har vært i Tanzania i 5 uker! En av dagene tok vi på båttur ut til en stor sandbanke som kun er synlig når det er lavvann. Hvit, myk sand omringet av et korallrev i de vakreste farger. Det var så fett å kjenne sand mellom tærne, bade i saltvann, være blant backpackere igjen, reise, sove lenge, slappe av, spise fisk til middag hver dag...mmm, sundt! -etterfulgt av diverse drinker fra ivrige barmenn...hehe, ikke fullt så sundt! Hmmm, ja det var litt tøft å komme tilbake igjen!